Det flyter diamanter i tusentall på den blå sjøen, småbølgene leker rundt holmer og skjær, ei sjekte dunker fredelig utover. Hobbyseilerne har både fokk og storseil oppe, og båtene krenger mot babord og skyter fart mot sør. Sommerdagen har endelig sendt skyene på ferie vekk fra Sørlandet, temperaturen kryper pent oppover og passerer 20 grader. Oppe på himmelen smiler solen sitt aller bredeste glis.
Smilet til skipper Olav Christiansen på Merdøferja «Trau» blir bredere og bredere ettersom passasjerer med strandstoler og kjølebager finner plass om bord. Til Merdø, straks et snev av godvær innfinner seg trekker Arendals befolkning ut til denne ytterste øya i skjærgården. I le for den evige vinden som presser inn fra Skagerrak flokker arendalittene seg sammen på strendene der ute. På Merdø er det barnevennlig og trygt for alle.
Norges beste togturer
Blåfrosne lepper
Det kviner høylytt av hyl og latter når venninnene Mari Lauvdal, Julie Seljåsen, Stina Pedersen og Tini Angelica Josefa leker på en luftmadrass i vannkanten. Det er selvsagt aldeles ufornuftig å bade i 15 graders vann, men jentene bryr seg ikke selv om leppene blir blåfrosne og mildt bekymrede voksne står på land og lurer på om de ikke har badet lenge nok.
- De får vel bare holde på så lenge de orker, smiler mor Christina Lauvåsen som vokter vannleken godt påkledd og trygt på land.
Litt lenger borte holder pappa Stig Pedersen et vaktsomt øye med et par andre barn som hopper fra brygga. De er på teltferie på Merdø. En tre dagers tur for ungenes skyld, det er kos og moro for store og små.
- Langveisfarende? spør vi Stig Pedersen, som snakker en dialekt som kommer nordfra et sted.
- Kommer litt an på åssen du ser det. Du kan ikke se huset vårt herfra, men vi bor over der, sier han og peker mot Hisøy rett på den andre siden av innseilingen til Arendal.
De tre familiene som har tatt på telttur sammen er ganske typiske for hvor flinke folk fra Arendals-området er til å bruke Merdø. Men pussig nok, idyllen Merdø er nokså ukjent utenfor Arendal. Det er synd, for Merdø er kanskje den aller vakreste biten av Sørlandet.
Dette er Norges mest populære fjellturer
1300-tallet
En god havn og kort vei til fiskeplassene var nok grunnen til at de første menneskene slo seg ned på den lave holmen helt ytterst i havgapet. Her var det dessuten noen jordflekker å dyrke, husdyr kunne beite mellom knausene, med andre ord et ganske godt utgangspunkt for de første som kom hit på 1300-tallet, adskillige år før noen fant på at de kunne bo inne i det som senere ble Arendal.
Det var i seilskutetiden at Merdø vokste frem og tok den form øya har i dag. Allerede midt på 1700-tall sto det lille øysamfunnet i full blomst, dominert av de rike familiene som satt på eiendommen Merdøgaard. Mennene var gjerne skipsførere og deltok i den tidens innbringende seilaser, enten det var slavefarten mellom Afrika og Amerika eller handelsturer til Kina. De var borte i årevis mens resten av familien var hjemme. Når skipsførerne og sjømennene kom hjem hadde de med seg inntrykk og varer som senere kom til å prege husene.
Merdøgaard er museum i dag og et must for alle som besøker øya. Dyktige guider viser rundt og forteller husets og eiernes spennende historie. Det er et artig avbrudd fra bading fra standen rett nedenfor museet. Dagens måltid kan man spise på museets kafé like bortenfor.
Byen der svenskekongen falt
Tollstasjon på øya
En gang bodde det vel 100 mennesker på Merdø. Øya hadde tollstasjon, losstasjon, post og skole, her var vertshus og skjenkesteder. Merdø var en uthavn, inn hit kom seilskutene for å vente på motvendt vind eller de skulle hente tømmerlast til kunder ute i verden. I dag er det ingen fastboende og de gamle husene er fritidsboliger.
Oddbjørn Stenberg klipper klatrerosene som klynger seg til husveggen. Visnede blomster faller for saken, selv rosebuskene må være velstelte på Merdø. Stenberg representerer den typiske Merdø-beboer i dag. Hans bestefar kjøpte eiendommen sånn omtrent år 1900, Oddbjørn Stenberg arvet i sin tid huset av sin mor. En ekte arendalitt, men bosatt i Sarpsborg bortsett fra når han er i det vakre huset på Merdø.
Ta kontakt med oss på Facebook, Google+ eller Twitter @aft_reise.
Finnes ikke dårlig vær
Vi tar stien opp til loshytta på Vestre Valen. Her satt losene med sine lange kikkerter og så etter skuter i horisonten. Hadde de lossignal oppe hastet losene til båtene sine, satt seilt og dro ut. Førstemann til å entre skuta som skulle til havn fikk jobben og pengene, det kunne være knallhard konkurranse. Ofte kunne ventetiden blir lang, beviset er risset inn i fjellet; en pinlig nøyaktig kompassrose slik at losen på vakt lett kunne sikte inn seilskipet, og et hjerte med forbokstavene til de elskede - et løfte om kjærlighet som tåler tidens tann bokstavelig talt.
Fergene mellom Pollen i Arendal og Merdø nå om sommeren. Om formiddagen fullastet utover og tomme inn igjen. Om ettermiddagen er det omvendt. Om årets sommer ikke har vært den beste, melder skipper Christiansen på «Trau» om ganske god trafikk. For sånn ute i havgapet er været ofte annerledes enn inne på fastlandet.
Stig Pedersen oppsummerer det slik:
- Her ute blåser skyene vekk og inn mot land der de blir hengende. Det har ikke vært noen dårlig sommer her på Merdø.
Isak Flatebø og Pål Lauvdal bryr seg ikke som kaldt vann når de får sjansen til å bade på Merdø.
